VASSDRAG I SANDEFJORD KOMMUNE

Istrevassdraget
Istrevassdraget består av flere sidebekker. Noen starter i Larvik kommune, noen i Sandefjord. Istrevassdraget er også eneste sjøørretførende vassdrag som munner ut i Sandefjordsfjorden innenfor kommunegrensa. Vassdraget består av flere sidebekker. Lindhjembekken, Lingumbekken og Håkestadbekken starter i Larvik kommune. Disse renner sammen og danner hovedløpet – Istrevassdraget, som fanger opp bekkene Marumbekken, Brønnumbekken og Virikbekken i Sandefjord. Vassdraget munner ut i Hemskilen naturreservat, ca. 150 -200 meter syd for Hem - Bru.

Djupsundbekken
Djupsundbekken er en liten bekk på snaue 300 meter og ligger syd for Kastet avfallstasjon. Tross sin beskjedne lenge har den etter utlegg av gytegrus blitt en god produksjonsbekk for sjøørret. Pr. dato er dette den eneste bekken som produserer til Mefjorden.

Haslebekken
Haslebekken var engang en større bekk som startet nord på jordene ved Åbol. Nå ligger 80% av bekken i rør. Ca.300meter av bekken nord for brua ved foten av Gjekstadbakken har potensiale som gytebekk. Det må imidlertid også gjøres vesentlige arbeider fra brua og mot utløpet, dersom vi igjen skal få sjøørreten opp for å gyte.

Unnebergbekken og Rovebekken
Unnebergbekken og Rovebekken starter i Torpregionen og renner ut i Lahellefjorden. Unnebergbekken har også 3 sidebekker – Hjertåsbekken som renner ut i hovedvassdraget ved Hjertås, samt bekken som renner forbi Blåkors – vi har kalt den Blåkorsbekken og som ender ut i Frombekken, som igjen renner ut i Unnebergbekken. Sammen med Istrevassdraget og Rovebekken er dette gamle Sandefjord kommune sine viktigeste gytebekker. Nå kan vi også føye til Vårnesbekken. Disse fire hovedvassdragene har en høy prioritering i tiden fremover.

Skravestadbekken
Skravestadbekken er en liten bekk, bare noen få hundre meter lang. Bekken starter som ei grøft i jordbrukslandskapet, vest for tidligere Skravestad guttehjem. Den renner sydover og selve bekken starter først i skogen syd for riksvei 303. Bekken er en god liten gytebekk og munner ut i Engøkilen.

Engabekken og Røysebekken
Engabekken og Røysebekken er to mindre bekker som kan ha et visst potensiale. Det må imidlertid noe arbeide til med å lage terskler/kulper og ut med gytegrus, dersom vi skal få fisk til å gyte her. Engabekken renner ut i Sandefjordsfjorden og Røysebekken renner ut i Røysekilen i Lahellefjorden.

Vårnesbekken
Vårnesbekken ligger i vår nye storkommune, sammen med to andre sjøørretførende bekker. Den renner ut i sjøen ved mellom Vårnes og Storevar. Hovedløpet starter nord for Torp flyplass og har flere sidebekker. Dette er en flott bekk med god oppgang av sjøørret.

Melsombekken
Melsombekken starter i Akersvannet. Ved brua over bekken på riksvei 303 ved Melsom barneskolen renner sidebekken Skjærsnesbekken inn i hovedvassdraget Melsombekken. Det hele munner ut i Melsomvik. Siden bekken renner ut fra Akervannet regner vi med at andre arter enn sjøørret også finnes i vassdraget. Også denne bekken har god oppgang av fisk.

Rakkevikbekken
Rakkevikbekken er den minste av våre tre nye bekker i storkommunen. Det er en grensebekk mot Tønsberg kommune. Bekken starter på Bekkejordet og renner ut mellom Rakkevik og Geitberget. Bekken har oppgang av sjøørret av litt mindre størrelse en våre større bekker.

Tre lakseførende vassdrag
Tre lakseførende vassdrag vil også inngå i den nye storkommunen. Det er Storelv, Skorgeelva og Svartåa. Storelv og Skorgeelva renner ut i Gogsjø. Herfra starter Hagenesvassdraget som er en grenseelv mot Larvik kommune. Hagnesvassdragtet møter Svartåa ved Skoli. Herfra fortsetter vassdraget videre og renner ut i Åserumvannet, for så å munne ut i Nummedalslågen ved Sundet Bro. Vassdragene har flere mindre sidebekker som bør undersøkes nærmere. Det pågår ingen kultiveringsarbeider i vassdraget / vasdragene pr. dato. Det selges kun fiskekort.