Kartlegging av sjøørretens vandringsmønster

i Sandefjord / Vestfold

Et samfunnsnyttig prosjekt i regi av Sffal
Faglig samarbeidspartner er Akvaplan Niva

Kartlegging av sjøørretens vandringsmønster i Vestfold

 Bakgrunn

Sjøørret er i dag trolig den viktigste sportsfisken i Vestfold. Det er også svært mange unge som driver et aktivt fiske etter sjøørret og interessen er økende. Man kan fiske sjøørret hele året langs kysten av Vestfold. Mange mener i dag at Oslofjorden er Norges beste sjøørretvann. Bestanden av sjøørret er imidlertid under press fra flere hold. I årtier har sjøørretbekkene i Vestfold vært utsatt for inngrep i form av kanalisering, bekkelukkinger, forurensning og annen menneskelig påvirkning. Dette har ført til at antall sjøørretbekker og lengden på sjøørretførende bekkestrekninger er kraftig redusert. Men det er en økende interesse blant lokalbefolkning, grunneiere og forvaltningen til å gjennomføre tiltak for å bedre forholdene for sjøørret i Vestfold. Sandefjord er den kommunen som har kommet lengst i dette arbeidet i Vestfold, takket være en enorm innsats fra frivillige lag og foreninger, samt velvillige grunneiere.

Det er i dag omlag 100 vassdrag i Vestfold hvor man med sikkerhet vet at det er sjøørret. I tillegg er det flere vassdrag som har potensiale å huse sjøørret. Det gjenstår noe registrering i fylket for å få en total oversikt. For Sandefjord gjelder dette vassdrag i tidligere Andebu og Stokke kommuner. Sffal startet med dette registreringsarbeidet i 2018.

Fylkesavdelingen til Norges Jeger- og Fiskerforbund i Vestfold, Fylkesmannen i Vestfold samt Akvaplan-niva tok i 2010 initiativet til prosjektet ”Sjøørretprosjektet i Vestfold”, der man hadde som mål å sammenstille eksisterende data, anbefale en rangert prioritering av nye undersøkelser og lage en plan for spesifikke tiltak, for å bedre produksjonen av sjøørret. Prosjektet ble startet opp våren 2010 i nært samarbeid med lokale interessegrupper i Vestfold. De lokale interessegruppene har hatt den viktigeste rollen i registreringsarbeidet og gjennomføringen av tiltak, for å bedre forholdene i bekkene. Gjennom dette prosjektet er det per i dag fremkommet betydelig med kunnskap om de ulike sjøørretbekkene i Vestfold.

Beskatningen av sjøørret skjer i all hovedsak når sjøørreten oppholder seg i sjøen. Det er et utstrakt sportsfiske etter sjøørret hele året. Det skal også nevnes at man har problemer med ulovlig garnfiske, samt noe ulovlig stangfiske i fredningssoner og at minstemålet ofte ikke respekteres. I tillegg er sjøørreten utsatt for en rekke andre trusler og påvirkninger. For eksempel utbygging i strandsonen i form av småbåthavner og mudring i ålegrassområder, veier og feilbygging av kulverter, rørlegging av gytebekker, industri, forurensing osv. For å kunne forvalte sjøørreten på en best mulig måte er det nødvendig med god kunnskap om sjøørretens vandringsmønster og bruk av habitater under sitt opphold i sjøen. Det er per i dag svært liten dokumentert kunnskap om hvordan sjøørreten vandrer i denne perioden. Dette gjelder hele landet. Noen sentrale spørsmål er:

  • Hvor i sjøen(områder,dyp, osv) oppholder sjøørreten seg til ulike tider av året / vandringsmønster.
  • Finnes det særlig viktige oppvekstområder for små sjøørret / habitatkvalitet.
  • Vandringstidspunker for gytemoden sjøørreten / er den tro mot sitt fødevassdrag.

Siden sjøørreten lever mesteparten av livet sitt i sjøen er det viktig å få kartlagt vandringsmønster og habitatbruken til sjøørreten gjennom året. En slik kartlegging kan gjennomføres ved bruk av telemetri (sporing). Små akustiske sendere implanteres i sjøørreten. Hver sender har sin unike identitet. Det plasseres ut et sett av mottakere (loggere) i fjordsystemene som registrerer sjøørretens vandringsmønster, hvor i vannsøylen den opptrer under de forskjellige temperaturforholdene og hvilke områder den bruker. Systemet brukes både på voksen fisk og smolt. Begge kategorier inngår i vårt merkeprosjekt.

Pit merking av smolt ligger også inne i vår totale merkeplan. Slik merking vil i første rekke si noe om tapet av smolt under oppholdet i sjøen og hvor stor prosent som vender tilbake til vassdraget den ble født for å gyte. Et pitmerke kan sammenlignes med de elektroniske merkene man merker hunder og katter med. Sjøørret som vender tilbake til bekken for å gyte, blir registrert via et mobilt antennesystem i vassdraget den ble merket. Sjøørreten vender normalt tilbake til sin fødebekk som førstegangsgyter etter 2 -3 år i sjøen. Registrering av pitmerket fisk vil således starte opp 2 til 3 år etter den blir merket

I 2016 begynte Sandefjord forvaltningsråd for anadrom laksefisk å merke sjøørret med floymerker. Utgående gytefisk fanges i storruse i Hemkilen. Metoden er imidlertid avhengig av tilbakemeldinger av gjenfangster fra fiskere. Floymerking alene er derfor en noe ineffektiv merkemetode og det tar svært lang tid før man får nok data til å konkludere noe med sikkerhet. Floymerking fungerer derfor langt bedre i kombinasjon med akustiske merker. Man fanger da opp fiskens bevegelsesmønster via loggerne. Floymerkene vi indikere og opplyse fiskere som eventuelt fanger en floymerket fisk, at den også er bærer av en akustisk sender. Slik fisk bør settes ut igjen. Beholdes den, skal sender og floymerke sendes prosjektleder.

Gjennomføringsplan

Hovedmålet er å øke kunnskapen om vandring og adferd til sjøørret i Sandefjord / Vestfold. Det er ønskelig å merke sjøørret fra Istrevassdraget ( inkl. Marum/Virik ) og Unnebergbekken evnt. Rovebekken. (Figur 1). Disse vassdragene er blant de viktigste sjøørretvassdragene i Sandefjord kommune. Det har vært gjennomført en rekke habitatforbedrende tiltak for å forbedre forholdene for sjøørreten i disse vassdragene og bestandene i bekkene betraktes som gode. Istrevassdraget og Unnebergbekken / Rovebekken munner ut i henholdsvis Hemkilen i Sandefjordsfjorden og Lahellefjorden i Tønsbergfjorden .

Prosjektets varighet bør vare fra 2019 og frem til minimum november 2022/23

Sandefjord forvaltningsråd for anadrom laksefisk vil ha det praktiske ansvaret for prosjektet, mens  Akvaplan-niva v/ Guttorm Christensen vil ha det faglige ansvaret.

Figur 1. Kart som viser Istrevassdraget og Unnebergbekken.

Merking og sporing av fisk

Det finnes i dag flere metoder for å spore fisk i elver, innsjøer og marint miljø. I dette prosjektet hvor målet er å se på sjøørretens vandring i sjøen, vil det være mest hensiktsmessig å benytte akustiske merker. Dette er merker som sender ut kodede signaler (hver fisk eget signal) og hvor signalene registreres av akustiske mottagere (loggere). Kartleggingen vil bli gjennomført ved å operere inn akustiske sendere i et visst antall fisk og registrere i hvilke områder fisken beveger seg ved bruk av et sett med akustiske loggere.

Vi vil benytte merker og mottakere (loggere) fra Vemco i Canada. Merkene fås i en rekke forskjellig størrelser så det er mulig å merke fisk fra 12 cm og oppover. De minste merkene har en størrelse på 18 x 7 mm (V7) og er egnet til bruk på smolt og ungfisk. Større merker (V9 og V13) vil bli benyttet til voksen fisk. I dette prosjektet vil informasjon om dybde, temperatur og habitatbruk gjennom året være svært viktig informasjon. Batterikapasiteten er avhengig av størrelsen på merket. Batteriet i de minste merkene varer i ca. 200 – 300 dager, mens batteriene i de større merkene varer i opptil 4 år. Det vil derfor være hensiktsmessig å registrere fisk i en lengst mulig periode for å utnytte materialet på en best mulig måte.

Innsamling av fisk

I 2019 er målet å fange og merke voksen sjøørret under nedvandring fra gytebekken på høsten etter gyting. Det vil bli benyttet vandringsfelle / storruse til innsamling av fisk. Dette har Sffal allerede god erfaring med i forbindelse med floymerkingen. Fra 2020 vil vi også merke smolt.

Vi mener det bør merkes minimum 30 voksne sjøørret fra hvert vassdrag. Om det skal merkes smolt bør det merkes minimum 50 fra hvert vassdrag. Vi starter med voksen fisk fra Istrevassdraget.

Tabell 1. Oversikt over antall og type merker som skal inngå i prosjektet.

Art Type Antall År Type merke arighet av merket
Istrevassdraget Voksen sjøørret 30 2019 V9P eller V13P >3 år
Istrevassdraget Smolt 50 2020 V7 200 dager
Unneberg/ Rove Voksen sjøørret 30 2019 / 20 V9P eller V13P >3 år
Unneberg/Rove Smolt 50 2020 / 21 V7 200 dager

Figur 2. Bilde til venstre: Interne akustiske merker i to forskjellige størrelser – venstre (V13) og høyre (V9). Bilde til høyre viser merking av sjørøye fra Storvannet, Hammerfest. Foto: Guttorm Christensen.

Etter at fisken er fanget vil den bli bedøvet før merkene opereres inn i fisken (Figur 2). Dette er anerkjente metoder for merking av fisk. I tillegg settes det et merke utenpå fisken (spagettimerke / floymerke fig.3 ). Hovedårsaken til bruk av eksterne merke er for å vise fiskere at fisken er merket med sendere. Vi vil informere om prosjektet i lokal presse, til de lokale foreningene, grunneiere og andre. Det vil være et ønske om at merket fisk settes tilbake slik at den kan fortsette å gi data til prosjektet eller at fiskeren melder inn lengde og vekt på fisk.

Fig.3. Bildet viser et floymerke fra Sffal. Merket har en epostadresse til prosjekteier på den ene siden og et unikt nummer på den andre siden som gir opplysning om når og hvor fisken ble merket.

Registrering av fisk ved bruk av passive loggere.

Loggerne (VR2W) er såkalte passive mottakere som settes på en rigg enten i sjøen eller i elva (Figur 4). De vil registrere merket fisk som er i nærheten. Den maksimale avstanden en fisk registreres er blant annet avhengig av størrelsen på merkene. Mindre merker sender ut svakere signaler enn de større merkene. I tillegg vil avstanden fisken registreres på, være avhengig av fysiske forhold som vær og vind. Loggerne vil registrere hvor fisken oppholder seg i sjøen og hvor de beveger seg. Detaljeringsgraden på denne informasjonen er avhengig av hvor mange loggere (mottakere) som benyttes. Det vanlige måten å designe en slik overvåkning er å sette opp transekter (linjer) med loggere slik at man får informasjon om en fisk passerer denne linje. Loggerne vil registrere merket fisk på en avstand fra 150 – 600 meter avhengig av type merke. Antall loggere som vil bli benyttet vil være avhengig av finansiering. I området som omhandler både Sandefjordsfjorden og Lahellefjorden, er ønskelig å benyttet 20 – 25 loggere som vist i Fig. 3. Da vil loggerne i transektene ha en avstand på ca. 300 meter.

Loggerne vil bli satt ut før merking av fisk er gjennomført. Plasseringen og antall loggere som blir satt ut, vil bli diskutert med Sandefjord forvaltningsråd for anadrom laksefisk, Akvaplan-niva og Fylkesmannen i Vestfold.

Figur 3. Kart over deler av Tønsbergfjorden og Sandefjordsfjorden.  Kartet viser mulige plassering av loggere (VR2W fra Vemco) for registrering av merket sjøørret (røde prikker) i planen.

Ved også å gjøre nytte av loggere som allerede er utplassert i forbindelse med Gyroprosjektet i Drammensfjorden, trenger man færre loggere. Dette er et viktig poeng for å starte opp i 2019, mens disse loggerne er i bruk. Gyroprosjektet har plassert ut loggere fra Drammensfjorden til utløpet av Nummedalslågen. 2 står i Sandefjordsfjorden. Dette vil redusere kostnadene for dette prosjektet vesentlig, samtidig som det gir oss en unik mulighet til å spore fisk som trekker langt.

Figur 4. Akustisk logger (VR2W fra Vemco) som benyttes til å registrere merket fisk. Foto: Guttorm Christensen, Akvaplan-niva.

Resultater og rapportering

Resultatene fra prosjektet vil gi vesentlig informasjon om sjøørrets vandringsmønster og habitatbruk i kommunes fjordsystemer. Detaljeringsgraden på denne informasjonen er avhengig av hvor mange loggere (mottakere) som benyttes.

Resultatene fra registreringene i fjordene vil gi informasjon om utvandrings- og oppvandringstidspunkt og hvor viktige oppvekst og beiteområder for sjøørret er lokalisert (dybde og posisjon). Man vil kunne svare på om det er spesielle områder som benyttes hyppigere enn andre.

Det vil bli utarbeidet en egen delrapport for hvert år, samt en sluttrapport. Rapporten vil bli gitt ut i Akvaplan-niva sin rapportserie og på Sandefjords forvaltningsråd sine hjemmesider. Den blir også oversendt fylkesmannens kontor og kommunen.

Resultatene fra prosjektet vil kunne være av stor betydning for ulike instanser som Fylkesmannen, Kommuner, Jeger og fiskeforeninger, Statens naturoppsyn, Politi og Miljødirektoratet.

Reguleringer av fiske i sjøen, fredningssoner og oppsyn: Man vil få gode data på utvandring, oppvandring, langtvandrene sjøørret, trofasthet mot fødevassdrag, habitatbruk m.m. Dette vil ha forvaltningsmessig relevans i forhold til reguleringer av fritidsfisket. Hvor oppholder sjøørreten seg og om det er spesielle områder som benyttes hyppigere enn andre, er viktig informasjon i forhold til forvaltning av sjøørret. Det er trolig at den har favorittplasser den oppholder seg på til ulike årstider. Disse områdene vil nå bli registrert og myndighetene kan ta hensyn til dette ved for eksempel å innføre fredningssoner i de områdene som er viktige oppvekst- og beiteområder for sjøørreten. Oppsynsarbeid kan legges spesifikt til de områder man vet fisken oppholder seg, gjennom registreringer i dette prosjektet. Det er store områder å holde oppsyn på og en slik informasjon vil kunne medføre et mer effektivt oppsyn på de mest brukte områdene. Brukere av resultat: Fylkesmannen, kommuner, Statens naturoppsyn, Jeger og fiskerforeninger, politiet

Forurensning: Resultatene vil videre kunne si noe om i hvilken grad sjøørreten benytter forurensede områder. Dette vil igjen kunne få konsekvenser i forhold til tiltaksplaner for opprydding av forurensede områder. Brukere av resultat: Kommuner, Fylkesmannen, Miljødirektoratet.

Arealforvaltning i sjøen: Informasjon om habitatbruk og oppvekstområder vil være viktig i forhold til fremtidige arealforvaltning i sjøen og for vurdering av eventuelle kompensasjonsvurderinger ved inngrep i slike områder.  Brukere av resultat: Kommuner, Fylkesmannen, Statens vegvesen, andre utbyggere.

Akvaplan-niva

Akvaplan-niva er et forsknings- og rådgivingsselskap innen marint og ferskvannsmiljø. Akvaplan-niva er eid av NIVA. Akvaplan-niva har hovedkontor i Framsenteret i Tromsø og har mer enn 25 års erfaring med miljø- og resipientundersøkelser i nordnorske og arktiske fjord og havområder. Akvaplan-niva har per 2019 om lag 80 ansatte.

Akvaplan-niva sin portefølje inkluderer en rekke miljøovervåkingstjenester, miljørisiko- og konsekvensvurderinger, beredskapsanalyser, arktisk miljøforskning, akvakultur design og ledelse, og en rekke akkrediterte miljø, -tekniske og analytiske tjenester. Akvaplan-niva sitt forsknings- og utredningsarbeid omfatter undersøkelser og vurderinger av forholdene i elver, innsjøer, grunnvann, fjorder og kystnære farvann i et økosystemperspektiv. Instituttet er ledende i Norge innen implementeringen av EU’s vanndirektiv. Instituttet arbeider også med å forbedre metodene for helhetlig forvaltning og bruk av vannressursene (integrert vannressursforvaltning), og utarbeider handlingsplaner for å bedre miljøet. Gjennom flere år har Akvaplan-niva vært sentral i arbeidet med vanndirektivet gjennom fullkarakterisering av vannområder i Nord-Norge. Akvaplan-niva har gjennomført en rekke miljøundersøkelser i vassdrag i Vestfold, Troms og Finnmark (fiskeundersøkelser og boniteringer, biologiske undersøkelser, vannkjemi/vannkvalitet, miljøgifter/ forurensinger og tilstandsklassifiseringer). Akvaplan-niva har videre betydelig erfaring med elektronisk sporing (telemetri) av fisk i ulike prosjekter og er også faglig leder for vårt prosjekt med floymerking. Det er derfor naturlig for Sffal at det faglige ansvaret blir lagt til denne samarbeidspartneren.

Sandefjord forvaltningsråd for anadrom laksefisk – Sffal

Sffal er et frivillig fagutvalg. Fagutvalget jobber primært med habitatforbedrende tiltak for laks og sjøørret innenfor kommunens grenser, men er også involvert i prosjekter med i andre deler av fylket. Mer viten om sjøørretens habitatbruk i fjordene gjennom året, samt vedlikehold og forbedring av gyteområdene i våre vassdrag, vil være våre viktigeste gjøremål i årene fremover. Merkeprosjektene er derfor svært viktige. Dataene fra prosjektene gir oss opplysninger om hvilke tiltak som bør prioriteres for å opprettholde en stabil god sjøørretbestand. Dette er av stor betydning for de mange tusen sportsfiskere som bruker vestfoldkysten som sitt tur og fiskeområdet. Sffal er en ledene aktør når det gjelder forvaltning av sjøørretbestandene i Vestfold. Vi samarbeider både med NINA, Akvaplan-niva, NMBU, Redd Villaksen og selvfølgelig fylkesmannen, fylkeskommunen og vår egen kommune. Vi er også tilsluttet FNF.

Fisketurisme / næringsutvikling. Sjøørretfiske har en jevn økende interesse. Riktig forvaltning av bestandene er derfor svært viktig. Vestfoldkysten har også fått en økende fisketurisme de siste årene. En av årsakene er det arbeidet som er lagt ned i habitatforbedrende tiltak i gytebekkene. Dette har ført til en økt produksjon av sjøørret, hvilket igjen gir økt opplevelse for de som fisker. Sportsfiske etter sjøørret på vestfoldkysten generer mange millioner kroner i året tilbake til lokalsamfunnet. Det har også en vesentlig helseeffekt. Ser man til Danmark og Fyn, har åpning av rørlagte bekker, tilrettelegging av gyteområder, forskning og en enorm frivillig innsats, gitt regionen en ny næring som generer store verdier inn i lokalsamfunnet. Fyn og Bornholm er de destinasjoner som trekker flest sjøørretfiskere fra hele nord-europa. På Fyn har 1 kg. sjøørret en beregnet samfunnsverdi på over 3500 kroner.