I forbindelse med gyroprosjektet er det i ytre Oslofjorden, utplassert loggere fra Drammen til Larvik. Dette for å registrere data fra vandrende laks og sjøørret fra Drammenselva, Lierelva, Sandeelva og andre gyrosmittede elver i  forbindelse med Drammensvassdraget. 

Målet er å finne ut om Gyrodactylus salaris kan spres med laksefisk fra disse elvene og videre til Numedalslågen og Glomma. Datasimuleringer har vist at ferskvannsstrømmen i Oslo / Drammensfjorden drar seg ned mot Larviksfjorden i tillegg til at ferskvann fra Glomma presses innover Oslofjorden.

Kart som viser de gyrosmittede elvene. Se også http://gyrofri.no/kart/

Kart som viser de gyrosmittede elvene. Se også http://gyrofri.no/kart/

Det har de siste årene blitt gjort målinger av saltinnholdet i disse områdene.  Målingene viser det øvre vannlaget til tider har så lavt saltinnhold – spesielt under vår og høstflommer – at gyroen kan overleve på fisk som vandrer langs kysten. Dette gir i teorien mulighet for smitte til Numedalslågen med sidevassdrag, Aulivassdraget og Glomma.  I forbindelse med prosjektet er det blitt merket både laks og sjøørret som har fått små radiosendere i buken.  Disse følges nå ved hjelp av loggere som er utplassert i Oslofjorden for å se deres vandringsmønster fra Drammensvassdraget, Lierelva og Sandeelva.

Alle loggere er merket med Akvaplan Niva og vi ber fiskere og båtfolk om å la disse få stå i fred, da de vil gi svært viktige data til prosjektet. For Sandefjords fiskere og båtfolk, opplyses det om at det også er plassert loggere i Lahellefjorden, Medfjorden og Sandefjordsfjorden. Akvaplan Niva og NMBU leder telemetriprosjektet.  Øverst i artikkelen ser du bilde av en slik logger.

I tillegg til de små senderne i buken, er fiskene merket med ett floymerke. Dette er et lite plastmerke som er festet i bakkant av ryggfinne og har en epostadresse og et nummer.  I dette prosjektet er floymerket farget hvit og har epostadressen thha@nmbu.no.  Vi ber om at fisk som er merket, blir sluppet levende ut igjen.  Det blir satt stor pris på om man sender inn nummeret på merket til eposten som også står på merket, sammen med fangststed og lengde.  En slik registrering kan også gjøres via applikasjonen «Fangst» som du finner mer informasjon om på våre hjemmesider.

Slik ser merkene ut. Dette viser siden med e-postadressen til oss, andre siden viser ID-nummeret.

Eksempel på ett floymerke.  Ene siden viser informasjon om hvor det meldes til, her vår e-postadresse.  Motsatt side har ett unikt nummer som meldes inn, sammen med fangststed og lengde på fisken.  Eksempelet er ett floymerke fra SFFALs merkeprosjekt i Sandefjord.

Vi ønsker også å informere det for kort tid siden ble lagt frem en rapport fra en ekspertgruppe, som har vurdert mulighetene for å behandle Drammensvassdraget for gyro.  Deres konklusjon er at dette er mulig.  Det kan leses om denne rapporten på Miljødirektoratets sider her.  Direktoratet vil nå vurdere videre hva de vil anbefale overfor departementet, når det gjelder behandling og behandlingsform av disse vassdragene.  Data fra gyroprosjektet vil være en viktig del av deres vurderinger.

Folkemøte drammen Gyro

Her fra folkemøtet i Drammen, hvor ekspertgruppen la frem sin rapport med sine svar på spørsmålet om vassdraget kan behandles

Vi i SFFAL har bidratt gjennom vårt frivillige arbeid, med blant annet utplassering av loggere og samlet sportsfiskere til fangst av sjøørret i Sandebukta for merking av disse både i 2017 og 2018.  Under merking av fisk nå i mai, kunne Thrond Haugen fra NMBU informere de frivillige fiskerne om hvilke målinger de har gjort på fisk som ble merket i 2017.  

2018 Mai 5 - radiomerking sjøørret sandebukta

Thrond Haugen, professor ved NMBU, går gjennom data de har samlet inn på fisk som fikk sender innoperert i 2017 med fiskere som deltok på merkingen av sjøørret nå i begynnelsen av mai i år.